Øyafestivalens bærekrafthistorie

Øyafestivalen har (nesten) hele tida vært opptatt av miljø og bærekraft. Det startet med det som var mest synlig på festivalen: søpla. Omtrent samtidig ble Varesentralen opprettet, en avdeling som tar vare på alt vi eier og sørger for miljøvennlige innkjøp.

Øyas miljøhistorie er lang, det har skjedd mye hvert eneste år, og nå i jubileumsåret er det ganske lett å se en jevn utvikling fra starten av. Vi har jobbet oss gjennom område for område, felt for felt, og samtidig ivaretatt og videreutviklet tiltakene som allerede var på plass. Resultatet er en organisasjon der miljø og bærekraft spiller en rolle i absolutt alt vi holder på med, fra gjenbruk av skruer, via økologisk, lokal mat, til klimaregnskap og sertifiseringer.

I dag er miljøarbeidet like viktig som arbeidet vårt med tilrettelegging og inkludering, og vi har fortsatt mange, mange planer om hva vi har lyst til å gjøre i årene som kommer.

1999: Festival for alle

Helt fra starten er det fri aldersgrense på festivalen, og de under 12 år går gratis. Dette er viktig for oss, fordi vi ønsker å gi tilgang til store konsertopplevelser til alle som liker musikken vi presenterer. Vi tror at store aldersforskjeller i publikum ikke har noe å si, så lenge det er en rød tråd i det vi presenterer.

2001: Avfallshåndtering

Vi vil ikke at publikum skal vasse i avfall, og vi vil heller ikke at parken vår skal være full av søppel når festivalen er over. Avfallshåndtering settes for alvor i system i 2001, med dedikert Miljøstasjon og sortering i flere fraksjoner. Ikke noe mer av at alt havner i samme dunk!

2002: Mål: Verdens grønneste festival

Et ganske hårete mål blir satt: Øya skal bli verdens grønneste festival. Det betyr både at vi skulle utvikle oss selv som festival, men også at vi helt fra start vil gi publikum muligheten til å være mer miljøbevisste.

2002: Natur og Ungdom

For å få skikkelig sving på avfallshåndteringen og panten, innleder vi et samarbeid med Natur og Ungdom (som fortsatt lever i beste velgående)! Hvert år har vi mellom 150-200 frivillige fra Natur og Ungdom som håndsorterer alt avfallet vårt i over 13 fraksjoner, og som hjelper oss med å holde parken ren og pen.

2003: Økorock

I samarbeid med OIKOS, Økologisk Landslag, starter prosjektet Økorock, med økologisk mat. Øya samarbeider med ni av restaurantene som serverer mat. Det første året er 95% av kjøttet, 90% av frukt og grønt og 100% av bakevarer, meieri og egg økologisk. Allerede i første år med økosatsning fikk vi sertifisering fra Debio.

2004: Sertifisert som Miljøfyrtårn

Vi er det første arrangementet i Norge som ble Miljøfyrtårnsertifisert, og vi er involvert når Miljøfyrtårn utvikler kriteriene for hva et grønt arrangement egentlig er. Vi har siden 2004 blitt resertifisert hvert tredje år, og leverer rapport hvert eneste år.

2004: Lanserer Miljøhåndboka

Som knutepunktfestival får vi et oppdrag i å formidle miljøarbeidet vårt, og som en del av det lanserer vi for første gang Miljøhåndboka i 2004 i samarbeid med GRIP, en stiftelse som ble opprettet av Miljøverndepartementet i 1992. Første utgave blir trykket i 2000 eksemplarer. I forordet står det «Hvorfor satse på miljø? Fordi det bidrar til at også kommende generasjoner kan glede seg over ren natur.» Vi mottar også Oslo Kommunes miljøpris.

2009: Første A Greener Festival Award

Vi mottar for første gang sertifisering fra A Greener Festival, som vi siden dette året har mottatt hvert eneste år! Vi er første skandinaviske festival som får denne utmerkelsen. Selve prisen er laget av gjenvunne plastflasker, CD-er og gummistøvler, som seg hør og bør for en miljøpris.

2010: Tilkoblet fastnett

Med miljøbrillene på, blir det vanskelig å stå og se på at festivalen drives på dieselaggregat. Det blir derfor startet opp et prosjekt om å få Middelalderparken tilkoblet fastnettet med stor nok kapasitet til å drifte festivaler. Det skjer i samarbeid med Oslo kommune og Hafslund, og står klart i 2011. Når vi flytter til Tøyenparken i 2014, gjør vi det samme der.

2010: Kjønnsbalanse på scenen

Etter festivalen i 2009 begynte vi å diskutere kjønnsbalanse litt mer gjennomgående, og dette året har vi 50% kjønnsbalanse på headlinerne på hovedscenen, med Robyn, MIA, Pavement og Motorpsycho. Vi fikk allikevel ganske mye kjeft, for resten av programmet. Dette skjedde samtidig som flere og flere kvinner begynte å bygge musikkarrierer. Fra ca 2016 og fremover har vi tilnærmet 50% kvinnelige artister eller band med kvinnelige medlemmeri på alle scener.

2013: Gull fra DEBIO

DEBIO innfører serveringsmerker med gull, sølv og bronsje. Etter ti år med økosatsning er vi de første som får gullvalør når serveringsmerkene innføres. Det betyr at minimum 90% av maten som serveres på festivalen, både til publikum, frivillige og artister, er økologisk. Store deler av den er fortsatt produsert av lokale produsenter. Det satses også på økologisk drikke.

2014: Innsamlinger og lokale samarbeid

Samtidig som vi flytter til Tøyen, starter vi opp flere lokale prosjekt der – det er viktig for oss å være en del av nabolaget. Vi lager årlige innsamlinger for å samle inn midler til organisasjoner og foreninger i området som jobber med aktiviteter for barn og unge, og vi starter opp flere sysselsettingssamarbeid på Tøyen.

2016: Spiselige tallerkener

For å få ned restavfallet vårt, innfører vi tallerkener som faktisk kan spises (selv om de ikke smaker kjempegodt…). Tallerkenene er produsert av damppresset hvetekli. En fin måte å få i seg fiber på festival, sa daværende miljøsjef Ingrid Kleiva Møller til DN.

2016: Økologisk øl

Den mengden med økologisk øl Øya trenger har vært vanskelig å få tak i Norge, men i 2016 snur det! I samarbeid med Ringnes lanserer vi endelig Ringnes Ufiltrert, og rekka med økologisk mat og drikke er komplett.

2018: Tilgjengelighetsmerket

Vi vil at Øyafestivalen skal være for alle, og gjør et løft på tilgjengelighet for å sikre at parken er tilgjengelig for alle, også de med nedsatt funksjonsevne. Alle skal ha tilgang på de ulike tilbudene i parken. Rampene foran scenene får også strøm, sånn at rullestoler kan lades der. Vi mottar Tilgjengelighetsmerket fra Norske Kulturarrangører.

2018: Fossilfritt anleggsområde

Selv om festivalen har vært driftet på strøm, har det vært brukt dieselmaskiner og kjøretøy når vi rigger festivalen opp og ned. Men ikke nå lenger! Vi gjør et løft på elektriske maskiner, og de som ikke finnes går over til biodiesel frem til elektriske maskiner blir tilgjengelige for oss.

2019: Gjenbruksglass

Etter noen år med testing av ulike typer «nedbrytbare» glass, får vi endelig innført gjenbruksglass på festivalen. Vi gjennomfører også et forskningsprosjekt sammen med NORSUS, med støtte fra Handelens Miljøfond, for å finne ut hvilket gjenbruksglass som er det mest miljøvennlige. Det viser seg at det for Øya, med vårt system og lave svinn, er nettopp gjenbruksglass. Med dette blir engangsplast historie.

2020: The International Greener Festival Award (AGFA)

Målet fra 2002 blir nådd, når vi under A Greener Future Conference i London mottar selveste hovedprisen, verdens grønneste festival. Vi får også prisen for Circular Festival Award (for reduced waste & resourcefulness). Miljøsjefen må hjem og i retrospektiv karantene takket være covid-utbrudd, så det blir en laber feiring.

2020: Green Producers Tool

Green Producers Tool får støtte av Forskningsrådet for å starte arbeidet med et klimaverktøy for kultursektoren, og Øyafestivalen blir med i et samarbeid mellom filmselskapet Babusjka AS, Den Norske Opera & Ballett, Strix, Hovedorganisasjonen Virke, Innocode, CICERO og Norges Forskningsråd. Vi gjør grundige kartlegginger og jobber tett med klimaforskere og utviklere for å lage et verktøy for festivaler, som hjelper til med både måling, sammenligning, planlegging rapportering.

2022: Klimamerket meny

I samarbeid med Klimato og alle restaurantene på festivalen, klimaberegnes og merkes alle menyene så publikum kan ta informerte valg. Gjennomsnittet per rett landet på det anbefalte nivået 0,5 kg CO2 per rett, mens snittet i Skandinavia er hele 1,7 kg CO2. I samme år halverer vi mengden kjøtt, og gjør vårt eget frivilligkjøkken helvegetarisk.

2022: Årets Miljøfyrtårn

Etter 18 år som Miljøfyrtårn mottar vi utmerkelsen Årets Miljøfyrtårn! «Etter 20 i bransjen fortsetter Øya med aktiv nytenking, uttesting og samarbeid for å finne nye og enda mer miljøvennlige løsninger – og flytter grenser for å gjøre festivalbransjen mest mulig bærekraftig og sirkulær», står det i begrunnelsen.

2023: Relanserer Miljøhåndboka sammen med Grønn Arrangementstandard

I samarbeid med Norske Kulturarrangører relanserer vi Miljøhåndboka med nytt og oppdatert innhold. Samtidig lager vi Grønn Arrangementstandard, en veileder for arrangører som ønsker å jobbe systematisk og målrettet med å bli et mer bærekraftig arrangement. 35 arrangører signerer standarden idet den lanseres, og forplikter seg til å jobbe etter den.

2023: Balansemerket og Solsikkeprogrammet

Gjennom året bruker vi mye tid på å jobbe med hvordan vi vil at organisasjonen og festivalen skal være for publikummere, ansatte og frivillige. Vi blir medlem av Balansekunst, som jobber for et likestilt og mangfoldig kulturliv, og mottar også Balansemerket som festival som jobber mot diskrimering og seksuell trakassering. Vi innfører også Solsikkeprogrammet, som er et armbånd man kan bære om man har en usynlig funksjonsnedsettelse som gjør at man kanskje trenger litt mer tid, ro, hjelp, eller bare litt plass.